Det var en stor opplevelse å se Lindesnes fyr i det fjerne. Land i sikte, og denne gangen var det NORGE!!! EmBlem har siden vi gikk ombord i henne i Middelhavet sommeren 2002, tilbakelagt en strekning tilsvarende rundt jorden en gang. I Mandal ble vi overrasket av familien Strøm som hadde “gjemt” seg bak en holme i gummibåten for å “eskortere” oss inn i havna.

Der var det pyntet med gjesteflagg, og det ble disket opp med nykomponert EmBlem-sang, brusjetta og sjampanje. Vi hadde en hyggelig kveld med gode venner. Det er rart hvor fort ett år går. Vi er nå ved veis ende av vår store tur, men turen er ikke over, vi kommer til å leve lenge på de gode minnene….. Vi kommer nå til å seile rolig oppover Sørlandskysten, innom Sandefjord (Tangen) den 25. juli, og vi klapper til kai i Halsbukta på Nesøya kl. 16.00 den 1. august. Det blir ANKERDRAM for alle som har lyst til å komme. Håper vi sees…. Takk til alle dere som har fulgt oss på turen, og sendt oss meldigner på e-mail eller blogg. Det har vi satt stor pris på!

En svær Herkules passerte oss i lav høyde, og flere Tornado jagerfly strøk over mastetoppen. Vi har vært veldig heldige med været, mest sol, noe tåke, regn og torden i passe mengder. Turen inn fjorden til innløpet av kanalen var “trollsk”, med lav tåke som kom og forsvant akkurat tidsnok til at det ikke ble skummelt.

Etter noen fine dager i Skottland og gjennom Caledonia kanalen er vi nå klare for siste strekket over til Norge. Turen er på ca. 380 nm til Mandal (ca. 2-3 døgn). Seiler herfra i løpet av dagen når tidevannet er riktig. Vi hadde hyggelig avskjedsmiddag med Las Primas, Lene, Cecilie og deres to yngre brødre i går. Deres tur stopper dessverre her pga store skader på båten etter lyn nedslag på Loch Ness. Båten har fått tre hull i skutesiden, og skader på rigg og elektronikk, men det gikk fint med alle ombord.

De blå gummistøvlene til styrmann ble imidlertid hvite opp til ankelen!! I Mandal blir vi møtt av familien Strøm, og det gleder vi oss til!

Crinan kanalen er kort, men har 15 sluser, og regnes for å være en av de koseligste kanalene i Storbritania. Nesten alle slusen måtte vi opperere på egenhånd. Vi fikk etterhvert ganske god teknikk. Morten var i båten, Bente og gutta åpnet og lukket portene, fylte og slapp ut vann.

Det var veldig lite trafikk, koselige små stenhus ved slusene med masse nydelige blomster, smale kananler, stille og rolig! I dag har vi seilt til et lite sted litt nord for Oban. Å seile i skottske fjorder fortoner seg som å seile på et fjellvann, høye fjell og åser med lav vegetasjon.

De flotte slottene vi passerer innimellom minner oss om hvor vi er. De siste to dagene har vi hatt strålende sol og varmt vær. I morgen formiddag skal vi på whisky destilleri i Oman før vi setter kursen mot innløpet til Caledonia kanalen.

I Belfast gikk vi på turistkontoret og der fikk vi høre at vi kunne ta en guidet taxi for en “Political tour” som de kalte det. Vi fikk tak i en hyggelig taxi- sjåfør, som kunne “alt” om denne konflikten. Her bor protestanter og katolikker i hver sin gate, og vegg maleriene fortelle sitt tydelige budskap om det hatet som eksisterer. Shankell road, Bombay street og andre gatenavn vekket minner om nyhetene på 70 og 80 tallet da denne konflikten var på sitt sterkeste.

Det var utrolig interessant å høre denne historien fra en som var to år yngre enn oss, og var oppvokst og hadde opplevet dette på nært hold. Som barn kjente han ikke til noe annet liv enn dette, og det brakte tankene til dem som vokser opp i Midtøsten og opplever det samme. Ikke var vi klar over at det i Belfast fantes en 30 meter høy mur som skiller katolikker og protestanter. Her kastes fortsatt brann bomber og steiner over muren. Portene stenger hver kveld kl. 19.00 og ellers når spenningen er for høy. I følge vår guide er situasjonen nå bedre enn den noen gang har vært og det gir håp for fremtiden. Eller så opplevet vi Belfast som en moderne ren og ryddig storby. Det var mye bygge aktivitet og annet som vitnet om fremtidstro!!

Vi har hatt en fin seilas som startet med slørevind, men som ble skarpere etter hvert. Til slutt var det lite vind og vi måtte ta motoren til hjelp. Nå har vi kommet til Ardglass, en liten irsk landsby, som for oss er ganske eksotisk! Store grønne sletter, og noen små stenhus og en kirke. Det er stor forskjell på flo og fjære, og landskapet her i havnen er nok veldig annerledes når vi drar herfra i morgen tidlig.

I morgen tidlig drar vi videre til Bangor, en havn utenfor Belfast.

Første kveld spiste vi middag ute sammen med “Las Primas”, og dagen etter tok vi toget inn til hovedstaden. Etter å ha trasket rundt i byen en halv dag var vi rimelig slitne. Vi fikk med oss noen handlegater, og fikk kjøpt litt tøy til gutta, og så hadde vi lunsj i en kirke som var gjort om til bar og rastaurant.

Der var det også grilling og uteservering, veldig koselig! Det var lenge siden vi hadde vært i en storby med så mange mennesker og biler, så da var det godt å komme “hjem igjen” i båten .

I går kom Las Primas. Etter hvert kom også customs med hund og ville sjekke båten. Det er få båter her, for nå stenger de havnen for alle som ikke skal være med i en stor regatta som de arrangerer her på onsdag.

Vi ønsker å dra direkte til Dublin. Det er ca 170 nm. Vi har nå sett på kart og tabeller, og funnet ut når det er best å dra herfra med tanke på de sterke strømmene som er i Irskesjøen. Vi drar herfra kl. 14.00 og vil være utenfor Tuskar Rock ved 02.30 tiden i natt. Da vil vi få sterk medstrøm oppover kysten. Las Primas og Colin Archer drar også i dag.