Pigalopp

Dartmouth var en fantastisk, liten og koselig by som etter Øysteins dømme likner litt på Norge I innseilingen. Vel… sier jeg….. Nok en by hvor roing og seiling står høyt i kurs hos innbyggerene. Søndag morgen skvatt vi litt alle tre da vi hørte et høyt smell fra et sted i båten. Men så viste det seg å være startskuddet til ro-konkurransen – startbåten hadde posisjonert seg så fint en meter fra båten vår. At mandag var en fridag (bankholiday) hadde nok også en innvirkning på antall besøkende. I tillegg kalles visst kommende uke for ”regatta week” så det strømmet etterhvert på med både motor og seilbåter. Tror nok Øystein kunne tenkt seg å vært litt lenger – særlig etter skuffelsen over at ”Cowes week” var over når vi kom. Et noe snodig marina opplegg her med flytende brygger hvor en legger seg longside. Bryggene ligger midt ute i elven og en må ta i bruk  jollen eller en vanntaxi som en kaller opp på VHF for å komme seg i land. VHF’en blir brukt i mye større grad her enn hjemme – alle havner kalles opp på VHF ved ankomst, vanntaxier, portkontrol osv har alle hver sin kanal de er å treffe på.  Turens så langt korteste ”seilas” gikk fra Dartmouth til Plymouth med 45 nm på bare 6 timer. Planen var i utgangspunktet å krysse den engelske kanalen fra Dartmouth over til Brest i Frankrike. Men med sørvesten midt i mot var ikke dette lenger så fristende etter at å ha kjent litt på stampingen denne kursen ville medføre. Gikk derfor for plan B; Plymouth. Plymouth er for mange et utgangspunkt for å krysse Biscaya og vi visste at Endely og Tempest var her og ventet på et værvindu for å gjøre akkurat dette. Vi ville gjerne hengt oss på men for vår del er det viktig å korte ned Biscaya etappen så mye som mulig hvis vi ikke får med oss noe mannskap. Dess mindre sannsynligheten for å få med seg mannskap ble dess større ble motviljen fra overstyrmann Ann Kristins side på å krysse Biscaya fra Sør England. Over tre døgn (~450 nm) med bare oss to hvor en av oss må ta oss av Jonathan når han er våken blir nok rett og slett for slitsomt. Vi må komme oss til Brest området for at det skal bli levelig å krysse med dagens mannskap. Fra Camaret sur Mer (like ved Brest) er det ~350mn over  til La Coruna i Spania. På denne etappen hadde vi maksimalt 1.5 knops motstrøm – så ikke noe å skrive hjem om. Med vinden midt imot var det minimalt med seilføring i begynnelsen, men etter at vi rundet et av de siste nesene skiftet vi kurs og kunne heise seil. Klarte å holde rundt 8 knop. Ankomsten til Plymouth var like før mørkets frembrudd og midt i lavvann. Den marinaen som så ut til å ligge nærmest byen, Queen Anne’s Battery, viste bare 2 m i innløpet. Pigalopp stikker 2 meter – vi tok ingen sjangser og valgte derfor å legge oss i en av de andre marinaene – Plymouth Yacht Haven. Her stod det i Reeds at det skulle være både Wi-Fi og handle muligheter – FEIL! I følge gutta på havne kontoret var det ingenting i nærheten med unntak av en bar….. Ikke akkuratt det vi var ute etter. Så heller ikke noe til hverken Endely eller Tempest som vi visste at var begge her. Neste dag flyttet vi oss derfor til Queen Annes Battery. Her lå Endely og gjorde seg klar til kveldens avgang. Og etter litt dukket Tempest også opp. Vi fikk hilst på gutta og fikk hjelp til å få startet opp bloggen vår.