Pigalopp

Siste havkryss før Atlanteren! Det er ikke mer enn rett rundt 300 nautiske denne gangen – rundt to døgn og det klarer vi fint alene. (Krysset fra Cascais til Lisboa har allerede gått i glemmeboken….) Vi sliter med å få tatt ned en værmelding før vi drar da det ikke er internett i havna. En dansk båt, Luna, har klart å laste ned en grib (værdata) fil via mobilt internett og deler villig denne med oss. Det er meldt noe riktig ”busevæder” natt til onsdag så det er bare å komme seg av gårde om en ikke vil bli liggende værfast i en uke til. Meldingen er såpass at marinaen jobber med å sikre seg for mye vind.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å dra til Isla Graciosa, en flat liten sandøy nord for Lanzarote - en av de østligste Kanariøyene. Her var planen å ligge for anker. Men etter å ha forlatt havnen i Madeira ombestemmer vi oss. Det er meldt drittvær og selv om vi ikke har sett at dette strekker seg til Kanaries bestemmer vi oss for at en natt for anker ikke frister hvis tvilen er der. Alternativet blir da Lanzarote, som vi har hørt at dessverre ikke skal være blant de peneste av øyene. Med unntak av en guttetur til Gran Kanaria i 1994  har ingen av oss noen erfaring med disse sydenøyene. Så innen vi har nådd Iihlas Desertas, 10 nm sørøst for Madeira, har vi bestemt oss for å gå til Tenerife i stedet…

Vi hadde også tenkt å ha en overnatting for anker på Ilhas Salvangens, tre små øyer 155nm sør for Madeira. Øyene er et natur- og fuglereservat som har søkt om å bli tatt opp i UNESCO Natural World Heritage. Den nødvendige ankrings tillatelsen var sikret før avgang men igjen var vi usikre på værneldigen og planen ble et matstopp på øyene i stedet. Etter en liten titt bestemte vi oss for å dra videre; ankringplassen var liten og det lå allerede to båter der. Øyene var flotte de men vi hadde nok i vårt stille sinn ventet oss noe litt mer eksotisk….

 En fantastisk dag på havet.

 Ilhas Salvagens i horisonten.

 Ankring på Ilhas Salvagens - palmer og sabstrender var noe fraværende

Men vind var det ikke nok av til vår seilas. Det begynte så flott med rundt 15 knop vind på slør. Det var lite bølger og solen var fremme om dagen, stjernene og månen om natten. Men i de tidlige timer den første morgenen døde vinden hen til 5-9 knop og det ble motorgang resten av turen. Vi innhentet Luna, den danske båten som dro 3-4 timer før oss fra Madeira og prøvde oss igjen med litt seiling. Men 3.5 knop er utholdbart, særlig etter å ha blitt holdt våken av en liten gutt som absolutt ikke skulle sovne igjen i tre-tiden på natten - Jern Nelly ble raskt kveiket opp igjen (Øystein er litt misunnelig på Endely som har Jern Erna….). Etter å ha justert turtallet ned for ankomme Santa Cruz i dagslys, kom vi havn i åtte tiden om morgenen. Her blir vi nok noen dager, leier bil og drar opp på vulkanen – har truffet igjen Ruffen, Leikaren og Opportune.

 Santa Cruz i morgenlyset.