Pigalopp

Vi våknet opp til den roligste dagen vi har hatt så langt i Karibien. Det var ikke et vindpust i Deshaies og vannet var klart som krystall. Etter å ha laget klar både frokost og niste våknet endelig (:-)) vår lille sønn og vi kunne gjøre oss klar til å trekke anker. Ved nordspissen av Guadeloupe, etter å ha reddet solkremen fra Kong Neptun (nok et offer for Jonathans nye hobby), fikk vi endelig litt vind i seilene. Det blåste 12-15 knop fra øst og vi kunne stenge av motoren og nyte dagen. Men vinden varte ikke lenge og etter to timer var det bare å starte opp Jern-Nelly igjen – det var ikke mye nytte i seilene lenger (Ja Erik – du har helt rett – Jern-Erna sitter i Endely ;-)). Men det passet oss egentlig helt fint når vi ikke har autopilot til å hjelpe oss på denne overfarten.

English Harbour begynner å nærme seg det bilde vi hadde av Karibien før vi dro. Her er det kritthvite, palmekledde strender. Det er vel ikke til å legge skjul på at vi synes Martinique, Dominica og Guadeloupe har vært litt skuffende på denne fronten. Jo da – det finnes flotte strender på disse øyene også men de har nok ikke helt stått til de forventningene vi hadde på forhånd. Mer enn en gang har vi fått følelsen av å seile i Ryfylke. Absolutt ikke noe galt i å forbinde disse øyene med verdens fineste sted altså

Mango ligger for anker ytterst i havna og Madonna, som samme morgen har kommet inn fra Barbados, ligger i marinen. Vi kaster anker like ved Mango – her ligger båtene virkelig tett så vi finner det best å ha noen fendre ute skulle noe skje med oss eller andre. Et bad og et par timer senere kommer en annen båt vi kjenner godt til sigende inn i havnen. Markus på Dory hadde fått med seg Sanna som nytt mannskap og endelig klart å forlate marina Bas-du-Fort på Guadeloupe. :-) Jonathan fryder seg stort over å ha lekekompisen sin tilbake

I English Harbour finnes øyas største turist attraksjon - Nelson Dockyard. Dette er opprinnelig et skipsverft som grunnet sin gode beliggenhet; lett å forsvare, relativt beskyttet i orkaner og lett tilgang til passatvinden ble hovedbasen for den Britiske Marinen i the Lesser Antilles. Her var Lord Nelson stasjonert i 1784 - derav navnet. Området har gjennomgått en omfattende restaurering og her finner en nå både seilmakere, butikker, hoteller og charterbåtutleie i de gamle og ærverdige bygningene. Et veldig deilig sted som bærer tydelig preg av å ha vært i Britiske hender.

Trass i telefoner og email en uke i forveien var det ingen autopilot som lå og ventet på oss hos Signal Locker i English Harbour. Det gikk da absolutt ikke an å bestille noe inn for oss uten at de først hadde sjekket problemet – var ikke det klart da??!? Dette trass i at Paul Lawson i Raymarine pr mail hadde bekreftet hva vi trengte… Og så var de så travle – så forferdelig travle, men vi var på listen over båter de skulle besøke når de fikk tid. Etter daglige besøk til den småsure kontordamen, med Jonathan på armen for å prøve å sjarmere, kom de endelig ombord – 6 dager etter at vi kom hit…. To av de tørreste typene jeg noen gang har truffet kunne konstantere at vi trengte ny kurscomputer – akkurat det vi hadde bedt om på mail to uker tidligere…. Men nå er den i hvert fall på vei med ETA fredag – og papirarbeid mandag……. Som forklaring på ventingen sa kontordama til Øystein at det er mange som har ventet lenger enn oss……. Når vi så hvordan de to mennene arbeidet så var det kanskje ikke rart at ting tok tid…..

Men vi slipper heldigvis å vente så lenge som Stephen og Nick på Ayesha of Yealm. Disse gladgutta traff vi første gang i Porto Santo. Vi hadde hørt fra Jim og Joe på Starblazer at gutta hadde mistet masten 500 nm utenfor Antigua. Nå fikk vi hele historien + litt til. Stakkarene har vært her i over to måneder allerede og masten, rekka og pushpit/pullpit manglet enda. Det viser seg at Antigua ikke er et enkelt eller billig land å få fikset problemene sine i; det er faktisk billigere (halv pris) å få sendt mast og riggere tur/retur fly og hotell fra UK enn å få de lokale til å hjelpe….. Bakvendtland…..

Men noe har vi i hvert fall fått utrettet. Etter at Jolla kun har hatt ett åreblad etter en til dels hard strandkjenning Julaften, har vi nå fått to. Dette kan vi takke Mango for som i Guadeloupe anskafffet seg ny jolle og dermed hadde noen åreblad til overs. Tusen Takk!

På vei videre kom Madonna ”på lunsj på ankeret vårt” og Jonathan fikk vist Marina, Edvard og Emil alle lekene sine, mens fedrene snakket båt og mødrene utvekslet gode ideer med barn om bord Utrolig hyggelig! Til informasjon for de som ikke tråler båtlektyre så var det altså Madonna som vant hele ARC’en.

Etter et par dager for anker gikk vi inn i Marinaen for å fylle vann og toppe opp batteriene med strøm. Strømbiten falt raskt ut da det kostet 20 USD som minstebeløp for å koble seg opp, samt 10 USD dagen for leie av plugg. For de tre dagene vi hadde tenkt å ligge ble det da 50 USD for strøm. Nei da er bensin til generatoren billigere!

Havna er dimensjonert for litt større båter enn oss og bøyen som holder baugen vår ligger minst tre båtlenger lenger ut enn baugen på Pigalopp :-). Vi tok oss selvfølgelig også en tur ned til Falmouth Harbour som ligger en kort går tur fra English Harbour. Der ligger de virkelig store og flotte båtene. Verdens største privateide seilebåt, Maltese Falcon, blant dem….

Saga Tiba kom inn i marinaen et par dager før oss og Jonathan koste seg stort med Mons (11 mnd) og Tias (4 år). Og etter hvert kom også Tempest og Las Primas kom sigende. Nå ble det enda vanskeligere å dra… Nytt tilfelle av havnesyken…., Jo da vi venter selvfølgelig enda på at kurskomputeren skal ankomme øyen men det går alltid å ta en buss/taxi ned hit fra et annet sted. 

Onsdag ”lånte” vi grillen til havnen og det ble grillfest på brygga for de båtene vi kjente her. Steve var selvutnevnt grillsjef og de siste tuslet seg hjem etter at solen var kommet frem igjen…..

Vi har det deillig her men det er nok snart på tide å oppleve noe mer av øyen!! I morgen regner vi med å dra videre til Jolly Harbour (ja det er mange flotte navn i omløp her) sammen med Saga Tiba. Vi gruer oss til regningen, men denne gang har det nok vært verdt det – vi har storkost oss alle tre med den sosiale delen av å ligge i en marina. Jonathan har blitt kjempeflink å gå og setter nå av gårde med de andre barna.