Pigalopp

Etter tre netter i Gijon kjente både vi og Hjalmar og Britt-Marie på Flying Penguin at det var på tide å dra videre. Det var en kort etappe vi hadde foran oss, 30 nm, så det var ingen vits å haste avgårde – vi var ikke ute av havnen før i ett tiden. Vi begynnte å gå mens Flying Penguin fyllte diesel – vi ville uansett være innen rekkevidde av VHF’en. 6 nm utenfor havna kallte Penguin på oss – de hadde fått problemer med kjølevannet på motoren og måtte inn igjen til havn – uten å kunne bruke motoren. Vi vendte baugen tilbake til Gijon for, om ikke annet, å hjelpe dem å komme til kai. Men når vi kom inn var de allerede fortøyd – hadde fått hjelp av to meget hyggelige og hjelpsomme, men godt fulle, engelskmenn som feiret en noe ”bumpy” Biscaya kryssning 

Problemet viste seg å være en røket impeller. Lett fiks når en har ekstra ombord. Andre gang vi la fra kai var klokken blitt rundt tre – ennå i god tid til å komme i havn før mørket. Det var ikke så mye vind der ute – 5-8 knop og noen enorme dønninger så det ble motorseiling nok en gang. I følge Penguin kunne de til tider bare se den øverste delen av storseilet vårt, resten av båten var i en bølgedal.

Kaptein Øystein mener å ha sett en skilpadde like før vi kom inn til Cudillero. Jeg fikk selvfølgelig ikke sett den heller selv om han prøvde å vise meg den.

Innseilingen til Cudillero var den mest spetakulære vi har hatt så langt! Høye klipper med grønn og frodig natur. Selve innløpet var meget smalt så det gjaldt å holde tunga rett i munnen – her ville vi aldri gått inn i mørket eller i mye vind!!!

Cudillero er en koselig liten fiskelandsby med fargerike hus og noe som så ut som trange gater som slynget seg oppover fjellsiden. Vi hadde tenkt oss inn og få smakt litt lokale spesialiteter fra havet men måtte ligge i bøyer ute i havnen. Jonathan fikk akkurat lagt seg når vi kom inn så da ble det nok en kveld ombord i båten med oppladning til neste dags etappe.