Pigalopp

 Som nevnt finnes det ikke mye spennende i nærområdet så vi fant ut at vi skulle ta beina fatt å gå inn til en båtbutikk som ligger nesten inne i Pointe-a-Pitre - veien vi gikk uken før. Det var litt av et syn som møtte oss like utenfor marinaen; alle søppelkontainere som fantes langs veien, bildekk, gamle ovner, stoler, sofaer og hva de ellers kunne finne var kastet ut i gatene for å sperre trafikken (se bilde over). Bilene måtte kjørte slalåm for å kunne passere. Etter å ha kommet nesten halvveis blir vi stoppet av en orntlig franskmann i en orntlig bil som i klar tekst, først på fransk, så engelsk, ba oss om IKKE å gå videre; snu og gå hjem. Siden beskjeden ikke kunne vært klarere adlød vi uten spørsmål. Vi fikk høre siden av våre finske venner på Meri-Myraaxx at alle butikker hadde vært stengt i byen og folk sloss i gatene osv.

Dagens neste prosjekt ble derfor å gå til supermarkedet, det store som ligger en halvtime unna (andre retning) for å handle litt. I det vi laster oss selv på land kommer Donna over og spør om vi vil være med til den store Carrefouren og handle – de har hatt leiebil i en uke og har ennå litt bensin igjen. Ja selvfølgelig og tusen takk sier vi. Det viser seg igjen på veien til Carrefour’en, som for øvrig ligger utenfor Pointe-a-Pitre, at det her demonstreres på samme måte som i moderlandet – opprørspoliti med skjold og klubber holder på å ”pakke sammen” langs veien like utenfor senteret – opptøyene er over…. Vi kommer oss til Carrefour’ som selvfølgelig akkurat blir stengt i det vi kommer inn av streikevakter. Vi vet ikke helt hvorfor siden ingen av oss snakker det lokale språket. Det ble bomtur….

Men dagens kjede av uønsket spenning slutter ikke der; når vi kom hjem tar Øystein seg en tur opp utenfor en internettkafe for å laste opp og ned email. Mens han står og jobber på PC’en kommer det en kar løpende bakfra, snapper laptoppen og løper videre. Min spreke og spretne kjærest, med fortid i friidretten, tar opp jakten til fots, men ser at avstanden øker mellom han og PC’en og begynner derfor å brøle at noen må stoppe tyven. En hyggelig franskmann roper han inn i bilen sin og jakten fortsetter på fire hjul med ekte Hollywood manøvrer for å avskjære Den Usle Tyven til fots. Til slutt innser Den Usle Tyven at han ikke kommer fra og slenger fra seg pc’en på gresset. Til alt hell virker pc’en godt ennå, men Øysteins mobiltelefon med det norske sim-kortet med alle telefonnumrene gikk tapt på et eller annet tidspunkt i jakten. Vi har fått oss et lokalt mobilnummer som vi kan nåes på – se kontakt siden. En påminnelse på at en alltid må være på vakt.

Torsdag #2 på Guadeloupe
For å komme med to gode nyheter så har Beneteau nå akseptert forslaget til fiks så nå blir neste steg å få maskinert delene. God nyhet nummer 2 er at vi har installert en ny, intakt aktre vanntank, i stedet for den som sprakk :-) Livet på svai blir luksus nå etter å ha levd med bare en vanntank (den minste på 160 ltr) siden St.Lucia og besøk ombord :-) 

 Det er nesten som julaften igjen når den nye vanntanken blir “pakket ut” :-)

  Det er mange gode på brygga - både Jonathan og Peter stillte til dyst når tanken skulle inn.

 Se så fin den er

Peter fra Orono I hjelper gladelig til med å få gammel tank ut, ny tank inn.

Så nå er det bare å få maskinert de delene vi trenger for å komme oss videre. Sliter med å si noe annet enn at det går trengt, alt for tregt, når det tar nesten to uker av vår tid på å demontere kvadranten rundt roret og få godkjent en løsning fra Beneteau…..

Maskineringskaren bor på den andre siden av øyen og har selvfølgelig ikke drivstoff til å komme over for å ta de siste mål han trenger…. Fred (på Fred Marine, verkstedet som fikser båten vår) lurer derfor på om vi har noe diesel til overs til denne karen ettersom han selv bare har nok selv til en enveisreise…. Det skal vi selvfølgelig klare å gjøre noe med! SEND KAREN OVER!

Så hvilke luner har streiken har for oss i dag? Jo da, i dag kuttet de strømmen. Som rigget langturbåt som tilbringer mye tid på svai er heldigvis ikke dette et problem, men litt kjedelig hvis det også betyr at butikkene stenger. Donna og Peter har prøvd å få tak i gass til kokeapparatene men det viste seg å være vanskelig; Peter ble så å si kastet ut av butikken når han kom med en tom flaske han ville bytte. Virket som om de var redde noen skulle tro at de hadde solgt ham gass…. Dermed blir det lunsj på restaurant i stedet for alle mann – hvis de har åpent… Vi ender med å bli en liten gjeng; Donna, Peter og barna PJ og Heidi, Marcus (svensken fra Dory som ligger for anker her ute), og Kora og mannen fra Aphrodite – nabobåten vår. Restaurantene ser ut til å ha opplevd strømkutt før og samtlige har satt i gang aggregatene. Det blir en deilig lunsj med dorado (lokal fisk) som smaker fortreffelig. Og mens vi sitter på restauranten kommer strømmen tilbake igjen, om enn bare for noen timer.

Men ingen grunn til bekymring – vi har mat, vann og kapasitet til å lade batteriene til å klare oss ganske lenge her uten strøm og butikker

 Stemingsbilde fra brygga - Pigalopp ligger like bak den blå vanntanken

Marinaen her blir brukt som base for en del charterbåter, de fleste utleid med skipper – regner med disse er privateide. Noen som kunne gjettet hvor denne (charter)båten er fra selv uten tidenes største flagg?

Fredag #2 på Guadeloupe:
Blogginnlegget over be skrevet etter solnedgang i går. En liten oppdatering før det havner på web’en; Karen som skal maskinere delene våre dukket mirakuløst opp på bryggen vår i dag morges mens vi spiste frokost – og ba ikke om noe diesel når han gikk. Nå håper vi at vi får litt fremgang med maskineringen av delene. På en uforklarlig måte virker ting noe mer normalt her i dag så vi har et håp om at streiken kanskje nærmer seg slutten. Da skal vi leie oss bil Et boost på moralen

 Hvis en ser fordi det ville blikket til vår lille sønn så er det et par ting å legge merke til på dette bildet; det er første gang kalesjen til Pigalopp har vært kneppet opp bak siden den ble satt på av han som lagde den; grunnen er at roret vårt henger i fallet til storseilet…. Ja - og så viser siste opptelling at vi har MANGE leverposteibokser fra Stabburet

 Hjelp kan alltid gjengjeldes - her hjelpåer Øystein Peter med å bære ut den ødelagte, FULL SIZE, vaskemaskinen de har ombord. 

Helt til Marcus kommer innom med to årer i hånden – ikke mye smil å finne hos han. Noen har herpa med jolla hans som han hadde lagt igjen på stranden med universitetet (han ligger for anker). Øyet der kjettingen var festet var skåret over, den ene åren knekt og det var en 6 cm stor rift i den ene pontongen. Han får låne Jolla til Jonathan (:-)), ror og henter jollen sin på stranden (vi har jo ikke bensin til motoren) + reparasjonsutstyret og går i gang med å fikse jolla på brygga utenfor Pigalopp. Heldigvis er det mange som vil hjelpe til. Øystein og nabo Alex (franskmann) har mange gode råd - og drikke :-) Når strømmen igjen blir borte i noen timer er det bare å finne fram lykta

 Jolla til Jonathan gjør det godt som transportmiddel for andre ting enn bare oss

 Fiksegutta; Øystein, Alex og Marcus

Søndag #3 på Guadeloupe:
Ja visst – jeg har ennå ikke kommet meg til internettkafeen for å laste opp denne bloggen så da er det bare å fortsette.

I går kom det vakter til det lokale supermarkedet, så nå har den lille butikken 5 store karer som passer på. Streiken er altså ikke avsluttet ennå selv om det gikk rykter om at den skulle være ferdig i går klokken 11. Ryktene sier også at vår lille butikk er det eneste supermarkedet som holder åpent. Sånn kan det i hvert fall se ut – det er ikke mye igjen i hyllene; pålegg og kjøtt har de ikke hatt på over en uke, melk er det tomt for og ellers er utvalget meget skrantent. Men ferske bagetter har de hatt hver morgen – så da står unge frøken Hansen på døren når de åpner klokken 8. Vi har gjort storinnkjøp og burde ha mat og drikke til å holde oss en god stund uten butikk.

  Badebassenget er deillig!! Cockpiten blir vasket på samme tid…..

Våre finske venner ligger på superyacht brygga med sin ca 20 år gamle X-372. I ett-tiden en natt i forrige uke oppdaget han at det var en del båter uten lys som la til ved diesel/bensin stasjonen i marinaen som ligger like over superyacht brygga. En etter et fikk de en slange levert. Det er tydelig at om du kjenner noen som kjenner noen så går det å få tak i drivstoff trass streik :-) Nå har Øystein fått blod på tann og lyst a stille seg i kø med Jolla neste natt de har åpent – han har allerede vært borte en gang på dagtid når han synes det så ut til at døren var åpen

Onsdag #3 på Guadeloupe
Dette begynner å bli rene dagboken :-)

 Siden søndag har:
- Jonathan sluppet deg for første gan og gått ti skritt fra benken ved kjøkknet til trappen i båten vår! To pauser måtte til på veien for å holde balansen

- supermarkedet her stengt – steiken pågår med andre ord ennå. Men det er mulig å få tak i ferske baguetter ennå dersom en er tidlig ute. Så nå står forlater frøken Hansen Pigalopp klokken 7 om morgenen for å finne mat

- vi fått noen liter bensin til jolla av ”Ti-Punch” en annen Oceanis 43 med et fransk ungt par på M og Mme Sausset.

 - fått hjelp av svensken Marcus til å henge vårt norske flagg bedre. (Noen stjal flaggstangen vår seste natt før avgang i Las Palmas)

- Vi blitt kjent med naboene våre på brygga, Itia – et annet ungt fransk par som snakker veldig godt engelsk. De bor i båten og jobber her – han som Osteopat og hun som lærer. De har holdt oss oppdatert om streiken.

- Pigalopp er på land og fire karer jobber på roret hennes. Pgs av streiken bor den ene av de hos Fred (Fred Marine). Nå føler vi virkelig det skjer noe! Deler i rustfritt stål er fabrikkert og er i ferd med å bli installert.

- Pigalopp hadde mildt sagt fått litt skjegg og får også en liten shine nedentil av Øystein med hjelp av Marcus. Bunnstoff trenges virkelig selv om siste runde var i Juli i fjor. Men billig er det ikke her.

- I dag gikk Orono I (Au), Mikado (Au), Itia (Fr), Ti-Punch (Fr), Meri-Myaaxx (Fin). Av de vi kjenner lit bedre er det med andre ord bare oss og Marcus på Dory igjen.