Pigalopp

Uten manøvreringsmulighet ble vi hentet av to båter og buksert bort til krana på land. Dette hadde de tydeligvis gjort før

Etter to dagers heftig jobbing, av fire karer, i et trangt stuerom, i over 30 grader var altså endelig roret til Pigalopp forsterket. Jeg må si jeg var noe bekymret når Fred ville ha oss opp på land mens streiken fremdeles pågikk; så for meg at en dag ville streiken hindre Fred og co. eller de som kjører kranen å komme på jobb og så satt vi der da; på land, uten noen mulighet til å seile vår egen sjø. Men Fred beroliget meg med at det ikke ville skje; alle ville stille på jobb når han trengte det. Drivstoff hadde han også fått tak i litt av og karen som fabrikkerte delene i rustfritt stål overnattet hos han til de var ferdige.

Resultatet ser da solid ut – nå gjenstår det bare å få testet det i noen gode bølger :-) For de som ikke har sett denne delen av båten før er platen i rustfritt stål som sitter rundt rorstammen som er ny. Montert på denne er en liten sylinder som skal ta belastningen.Tidligere kom det en glassfiber tube opp her som ikke var støttet av noe; mellomrom mellom stammen og tuben, samt tuben og treplaten dere ser på bildet.

Etter flere resultatløse forsøk på å få vasket av skjegget Pigalopp hadde anlagt nedentil mens vi var på anker var det en glimrende anledning til å få vasket og bunnstoffet Pigalopp, når hun likevel skulle på land for å få fikset ror. Hun må ha forstått at vi savnet å bade og snorkle på korallrev og prøvde så etter beste evne å hjelpe til ved å anlegge sitt eget lille korallrev……

   Pigalopp lufter svansen - igjen…..

   Koraller på Pigalopp

Men ren og pen ble hun og vi bestemte oss samtidig for å bytte bunnfarge. Selv om Pigalopp desidert er penest med en lys grå bunn er blå mer gunstig med tanke på parringssyke hvaler…. Jepp – dere leste rett; båter som har lyst bunnstoff har, visstnok, større sannsynlighet for å bli forvekslet med en hval. Hvem vil vel ha en fyrrig, par-hundre-tonns hval, i heftig parringsdans slamrende inn i siden eller kjølen hvis det kan unngås?

Mens Jonathan og meg vandret meningsløst rundt i marinaområdet – streiken pågikk enda – fikk Øystein hjelp av Marcus til å ”bunnstoffe”. Det er absolutt mye hyggeligere å være to, i tillegg til at det går mye raskere.

Det forhandles til den store gullmedalje med de streikende, men ryktene sier det enda er en del punkter å gå gjennom. Men, noe bedre har det blitt; vi har ikke hørt om noen opptøyer siden de første dagene.; supermarkedet har hatt åpent litt nå og da men med et meget begrenset utvalg. En stund hadde de sikkerhetsvakter som slapp inn en og en men nå ser det ut til å være mer normalt og i morges så det ut til at de hadde fått en del varer også. Jeg fikk kjøpt skinke!!!! De lokale ser ut til å få tak i drivstoff - ryktene her sier noe om rasjonering med 30 liter til hver. Jeg hørte på leiebil i går; pris 50 EUR dagen + 20 Euro for et par liter bensin….. Marinaen ser ut til enda å selge drivstoff etter mørket har senket seg til båter uten lanterner….

Etter julaftens landing på stranden mangler vi enda et åreblad til jolla (det knakk). Øystein og Marcus tester Marcus’ jolle med vår påhengs og drar på ekskursjon til en av de store båtutstysbutikkene. Men den var selvfølgelig stengt. Så nå har vi bare en liter og to bensin og ingen åre til vi skal ut på svai - kan være vi får testet “gondolføreregenskapene” våre

 Marcus’ 27 fots Vega, Dory for anker. Båten er til salgs på finn.no om noen skulle være interessert

 Marinasyken har bitt oss. Bi har fått vasket nesten alle klær som vi skulle; båten har aldri vært så organisert før og vi gleder oss til å bade. I går, mandag, blåste det opp mot 30 knop og i følge våre polske naboer var det veldig røffe bølger. Derfor ble avgang utsatt enda en dag. Men nå er vi klare. Regner med å dra til Marie Galante om noen timer. Skulle det være for røfft får vi bare dra tilbake