Vi våknet opp til den roligste dagen vi har hatt så langt i Karibien. Det var ikke et vindpust i Deshaies og vannet var klart som krystall. Etter å ha laget klar både frokost og niste våknet endelig (:-)) vår lille sønn og vi kunne gjøre oss klar til å trekke anker. Ved nordspissen av Guadeloupe, etter å ha reddet solkremen fra Kong Neptun (nok et offer for Jonathans nye hobby), fikk vi endelig litt vind i seilene. Det blåste 12-15 knop fra øst og vi kunne stenge av motoren og nyte dagen. Men vinden varte ikke lenge og etter to timer var det bare å starte opp Jern-Nelly igjen – det var ikke mye nytte i seilene lenger (Ja Erik – du har helt rett – Jern-Erna sitter i Endely ;-)). Men det passet oss egentlig helt fint når vi ikke har autopilot til å hjelpe oss på denne overfarten.
English Harbour begynner å nærme seg det bilde vi hadde av Karibien før vi dro. Her er det kritthvite, palmekledde strender. Fortsett å lese ‘17. Feb. - English Harbour, Antigua’
Side 45 i Mars nummeret av Yatching World prydes med et lekkert bilde av Pigalopp. Bilde er tatt av den Sør-Afrikanske katamarnen Free to Be under “mannskapsbyttet” midt på Atlanterhavet. Artig :-) Men navnet til Øystein hadde de ikke helt klart å få med seg. Vi lurte litt på om Jørn hadde planer om mytteri på havoverfarten da han hadde meldt seg inn til ARC’en som skipper 
Det har tydeligvis Yacting World plukket opp når de prater om the Teigens
Til venstre på bildet sees selvfølgelig også familien Book Bratbakk fra Madonna som for tiden omtales i de fleste seilemagasiner vil jeg tro. Som den minste båten (Beneteau First 31.7) med det yngste mannskapet (Marina 8 mnd) som deltok på ARC’en klarte de selvfølgelig å vinne hele greia!!! En utrolig prestasjon av tre voksne (Paulines bror Karl Otto var også med) og tre barn (Emil 10år, Edvard 7år og Marina 8 mnd). Men så skal det også sies at de kun hadde to netter hvor spinnakeren var nede og de håndstyrte hele veien over.
Om morgenen tok vi Jolla en tur ut til Pigeon Island og mammaen fikk sett litt koraller, stein og fine fisker mens far satt i Jolla med Junior, som forøvrig har fått en ny hobby; kaste ting i sjøen…. På vei tilbake (vi snakker her om et par hundre meter) begynnte det å blåse opp. Vel ombord i Pigalopp viste vindmeteret 30 knop fra øst, altså fra land (det var i underkant av 10 knop når vi dro). Det gikk ikke mange minuttene før vi begynnte å dregge (dvs at ankeret ikke holder og dras langs havbunnen)(vi hadde sjekket ankeret - se forrige blogginnlegg)….. Skuta la seg sidelengs i vinden mens vi forberedte å trekke ankeret. Før vi kom så langt hadde ankeret sluppet taket helt. Ingen god følelse! Der fikk jeg vel for å skryte Bruce’n vår opp i skyene Fortsett å lese ‘15.Feb - Deshaies, Guadeloupe’
Vi forlot Iles Les Saints på en bra vindmelding og hadde en fantastisk slør over det korte havstrekket (+/-8nm) før vi igjen var i ly av Guadeloupe. Det kunne nesten ikke vært bedre – l5-20 knop vind og Pigalopp gjorde i gjennomsnitt 7.5 knop. Jonathan sovnet like etter avgang og begge foreldrene fikk nytt seilasen fra ”brua”. På slike seilaser gjør det ingenting at vi må håndstyre – sola skinnte og havet glitret B-) Med vind fra øst regnet vi med å måtte kjøre litt motor når vi kom i ly av Guadeloupe. Jeg var nede da jeg hørte lyden av seil som ble skiftet og plutselig helte vi mot styrbord istedet for babord. Vinden hadde plutselig skiftet til å bli pålandsvind – mao rett fra vest…. Hm – dette var litt uventet. Ja ja, da fikk vi spart Jern-Erna og de dyrebare dråpene med diesel vi har igjen Fortsett å lese ‘14. Feb - Pigeon Island, Guadeloupe’
Endelig klarte vi å forlate Marina Bas-du-Fort :-) Turen gikk til Iles les Saintes, en liten idyllisk øygruppe tilhørende Guadeloupe. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å utforske Marie Galante litt mer men overfarten, om enn kort, ville være med vind og bølger rett i nesen – og det fristet ikke på første seilas på over tre uker. Med 15 knops vind og gode dønninger, begge rett i siden, hadde vi en grei seilas over om enn med noe rulling. Roret føltes bra og vi logget rundt 9 knop på fartsmåleren; litt motstrøm hadde vi så fart over bakken lå på rundt 7.5 knop. Det merktes, med andre ord, godt at Pigalopp hadde fått seg en vask og litt nytt bunnstoff
En noe uheldig seiler i Pointe-a-Pitre. Fortsett å lese ‘4.Feb - Les Saintes’
Uten manøvreringsmulighet ble vi hentet av to båter og buksert bort til krana på land. Dette hadde de tydeligvis gjort før
Etter to dagers heftig jobbing, av fire karer, i et trangt stuerom, i over 30 grader var altså endelig roret til Pigalopp forsterket. Jeg må si jeg var noe bekymret når Fred ville ha oss opp på land mens streiken fremdeles pågikk; så for meg at en dag ville streiken hindre Fred og co. eller de som kjører kranen å komme på jobb og så satt vi der da; på land, uten noen mulighet til å seile vår egen sjø. Men Fred beroliget meg med at det ikke ville skje; alle ville stille på jobb når han trengte det. Drivstoff hadde han også fått tak i litt av og karen som fabrikkerte delene i rustfritt stål overnattet hos han til de var ferdige. Fortsett å lese ‘Vårpussen’
Vi våknet opp til den roligste dagen vi har hatt så langt i Karibien. Det var ikke et vindpust i Deshaies og vannet var klart som krystall. Etter å ha laget klar både frokost og niste våknet endelig (:-)) vår lille sønn og vi kunne gjøre oss klar til å trekke anker. Ved nordspissen av Guadeloupe, etter å ha reddet solkremen fra Kong Neptun (nok et offer for Jonathans nye hobby), fikk vi endelig litt vind i seilene. Det blåste 12-15 knop fra øst og vi kunne stenge av motoren og nyte dagen. Men vinden varte ikke lenge og etter to timer var det bare å starte opp Jern-Nelly igjen – det var ikke mye nytte i seilene lenger (Ja Erik – du har helt rett – Jern-Erna sitter i Endely ;-)). Men det passet oss egentlig helt fint når vi ikke har autopilot til å hjelpe oss på denne overfarten.
