Pigalopp

Når klokka ringte omtrent før solen stod opp gjorde vi oss klar og gikk for å fylle diesel og sjekke værmeldingen for å se om været tillot oss til å krysse Biscaya. Å fylle diesel skulle vise seg å være den første utfordringen da det car to steder i havnen hvor en kunne fylle men kun en av dem som var dyp nok til oss. På  en blanding av fransk (som hverken meg eller Øystein forstår) og tegnspråk viste to forskjellige franskmenn oss til hver sin plass. Vi valgte å følge anvisningen til den siste….. På vei inn ble vi heldigvis stoppet av en havnemann (som heller ikke snakket engelsk) - for vi var selvfølgelig på vei inn til feil sted…..  Etter så å ha sjekket diverse værmeldinger. værkart og snakket med Mads hos Fri Vind kom vi fram til at vi nok hadde mistet værvinduet til krysse Biscaya i denne omgang. Været skulle være bra den fprste dagen og to, med svak vind fra nordøst i nordlige del av bukta for så å snu fra vest nærmere Spania og øke til opp mpt 30 knop. Værkartene viste et par lavtrykk som begynnte å samle seg sør for Biscaya og antakelig skapte denne vindpkningen. Med bare oss tre betyr det i praksis at vi bare er 1.5 person til å seile båten, da en av oss alltid må ta oss av Jonathan mens han er våken.  Vi gikk derfor for plan B og satte ut på turens så langt korteste etappe – 43 nm. Nord Frankrike er spesiellt utsatt for sterke tidevannsstrømmer så det gjelder å følge pilot bøkene og aller helst spørre Harbour Masteren om når det er best å gå. Channel du Four som vi passere på vei til Camaret sur Mer kan ha opp til 5 kts motstrøm når tidevannet ebber. Været var fint md så og si ingen vind i det hele tatt. Vi vet at Pigalopp har en march fart på 7.5 knop og tenkte at dersom vi unngikk perioden med mest strøm gikk nok etappen greit . Med unntak av store dønninger var det nesten havblikk.  Like før avgang fikk vi besøk av mannskapet på dem andre langturbåten som kom inn like før oss – et finsk ektepar i 50års alderen. De skulle då samme etappe med start kl 5 neste morgen.  Denne gangen hadde de bestemt seg for å høre på harbourmaster for når de skulle sette ut – så  langt hadde de aldri klart å komme inn i en havn i daglys før  For som de selv sa – de var så dårlige å beregne….. Og dette innløpet var ingenting mot hva de hadde gått i mørket før.  Vi heiste storen før vi kom ut av elvemunningen men tok den ned igjen relativt raskt da vinden var så og si totalt fraværende. Noe motstrøm hadde vi men var aldri under 5.5 knop. Den største utfordringen på denne etappen var å holde utkikk etter fiskebåter i disen som hadde lagt seg. Og med fiskebåter mener vi små 14fotere som lå og duppet og ikke viste på radaren.  Fant det også ganske utrolig at med havet foran seg så måtte de krysse bare et par meter foran oss!!!!  Vi fant oss en plass i den ytre havna på Camaret  – ved siden av et hyggelig ektepar fra Sverige i en Najad 440, Flying Penguin, som også var på vei sørover. Svenskene hadde gått den indre leia av bukta før og hadde tenkt å gjøre det igjen. Her er det bare å høste tips – vurderer denne ruta mer og mer på Pigalopp også J