Pigalopp

Ved soloppgang hørte vi baugpropellen til Flying Penguin og fant ut at det var på tide for oss å stå opp og komme oss avgårde også. Etter å ha satt kursen ut av Camaret  sur Mer begynnte diskusjonen om Biscaya kryssing igjen.

Har vi vindu til å gå nå? Været ser jo ganske bra ut på lantidsvarselet for både Camaret og La Corona. Men en nærmere titt på vindkartet for bukta sier noe annet – begge disse stedene ligger ganske beskyttet og gir derfor ingen reell ide om vinden. Værkartet som viser høytrykk og lavtrykk er heller ikke så optimistisk. En del svake lavtrykk som ligger rundt den sørlige delen av Biscaya. Kan disse bygge seg opp til noe mer? Hvem vet, men ut i fra langtidsvarselet er nok i dag den beste dagen på lenge….  Nok engang har vi vinden rett i baugen, på dette legget hadde det vært ideelt med sørvest men den har dreiet på nordvest som meldt – den retningen vi så mange ganger har ønsket oss tidligere… Svensken er optimistisk og har heist seil, men tar det raskt ned igjen når det lille av vind som var dør helt ut. Havblikk J Etter to timers ”seilas” for motor hører kapteinen en rar lyd fra autopiloten. Etter en sjekk er konklusjonen at autopiloten ikke kan brukes mer – den lekker hydraulikkolje og er sannsynligvis nær tom. Så blir det manuell styring de neste ~50nm. (Kapteinens kommentar: vi hadde jo rigget en strikk mellom ratt og rekka som hjalp til å holde kursen).Hadde været vært verre hadde vi nok måttet gå inn til havn tidligere – men på en så fin dag som i dag gikk det greit å fortsette. Vi kan være glade for at dette ikke sjedde i mye bølger og vind midt på Biscaya.  Vi tar alle vår turn til å styre.

 Hei - hva sier de på VHF’en?

Vi har tatt forhåndsregeler for at dette kan skje og har derfor med oss en ekstra pumpe. Hadde virkelig ikke trodd at vi skulle få bruk for den!!!  VI seilet forbi noen fine øyer, Iles de Glénan. Svenskene syntes det var så fint at de tok seg et stopp. Like før mørkets frembrudd, 13 timer og 88 nm senere, hadde vi kommet oss i havn i Lorent. Tror ikke vi kommer til å besøke dette stedet igjen – for å si det sånn, men tydeligvis den havnen med størst sjangs for å få fikset autopiloten. Men det blir nok ikke før på mandag. Heldigvis var det en pizzarestaurant her – det hjelper nok litt på humøret til kapteinen som syntes havnen, kydraulikkoljesøl, forsikelse pga reperasjon er noe dritt samtidig han fremdeles er noe usikker på valget med å gå den indre ruta. Ville helst bare kostet over bukten.

Når klokka ringte omtrent før solen stod opp gjorde vi oss klar og gikk for å fylle diesel og sjekke værmeldingen for å se om været tillot oss til å krysse Biscaya. Å fylle diesel skulle vise seg å være den første utfordringen da det car to steder i havnen hvor en kunne fylle men kun en av dem som var dyp nok til oss. På  en blanding av fransk (som hverken meg eller Øystein forstår) og tegnspråk viste to forskjellige franskmenn oss til hver sin plass. Vi valgte å følge anvisningen til den siste….. På vei inn ble vi heldigvis stoppet av en havnemann (som heller ikke snakket engelsk) - for vi var selvfølgelig på vei inn til feil sted…..  Etter så å ha sjekket diverse værmeldinger. værkart og snakket med Mads hos Fri Vind kom vi fram til at vi nok hadde mistet værvinduet til krysse Biscaya i denne omgang. Været skulle være bra den fprste dagen og to, med svak vind fra nordøst i nordlige del av bukta for så å snu fra vest nærmere Spania og øke til opp mpt 30 knop. Værkartene viste et par lavtrykk som begynnte å samle seg sør for Biscaya og antakelig skapte denne vindpkningen. Med bare oss tre betyr det i praksis at vi bare er 1.5 person til å seile båten, da en av oss alltid må ta oss av Jonathan mens han er våken.  Vi gikk derfor for plan B og satte ut på turens så langt korteste etappe – 43 nm. Nord Frankrike er spesiellt utsatt for sterke tidevannsstrømmer så det gjelder å følge pilot bøkene og aller helst spørre Harbour Masteren om når det er best å gå. Channel du Four som vi passere på vei til Camaret sur Mer kan ha opp til 5 kts motstrøm når tidevannet ebber. Været var fint md så og si ingen vind i det hele tatt. Vi vet at Pigalopp har en march fart på 7.5 knop og tenkte at dersom vi unngikk perioden med mest strøm gikk nok etappen greit . Med unntak av store dønninger var det nesten havblikk.  Like før avgang fikk vi besøk av mannskapet på dem andre langturbåten som kom inn like før oss – et finsk ektepar i 50års alderen. De skulle då samme etappe med start kl 5 neste morgen.  Denne gangen hadde de bestemt seg for å høre på harbourmaster for når de skulle sette ut – så  langt hadde de aldri klart å komme inn i en havn i daglys før  For som de selv sa – de var så dårlige å beregne….. Og dette innløpet var ingenting mot hva de hadde gått i mørket før.  Vi heiste storen før vi kom ut av elvemunningen men tok den ned igjen relativt raskt da vinden var så og si totalt fraværende. Noe motstrøm hadde vi men var aldri under 5.5 knop. Den største utfordringen på denne etappen var å holde utkikk etter fiskebåter i disen som hadde lagt seg. Og med fiskebåter mener vi små 14fotere som lå og duppet og ikke viste på radaren.  Fant det også ganske utrolig at med havet foran seg så måtte de krysse bare et par meter foran oss!!!!  Vi fant oss en plass i den ytre havna på Camaret  – ved siden av et hyggelig ektepar fra Sverige i en Najad 440, Flying Penguin, som også var på vei sørover. Svenskene hadde gått den indre leia av bukta før og hadde tenkt å gjøre det igjen. Her er det bare å høste tips – vurderer denne ruta mer og mer på Pigalopp også J

Det var litt trist å vinke farvel til de to båtene – vi skulle så gjerne ha vært med selv. Men vi sees nok igjen! Håper dere får en fantastisk seilas!

Sten fra Tempest og Ann Kristin sitter nå i Plymouth og går igjennom oppsett av Blogg.

Dermed er vi i gang med blogging direkte i fra Pigalopp!

Her kommer mer